Forfatteren, Hildegunn Otnes foreslår at Ken Burns metode kan brukes i historiefaget. Elevene kan bruke et familiebilde, bygge en fortelling rundt dette og gjøre kryssreferanser til historiske hendelser som passer tidsperspektivet. Når elevene bruker egne bilder, kan de ta utgangspunkt i egen livssverden i følge Otnes. Hun kaller dette: "Den "store" og den "lille" fortellingen.
Dette høres ut som en spennende og motiverende måte for elevene å bearbeide historie på, et fag som nok ofte blir sett på som gjespende kjedelig...
Det kan nok være en utfordring for enkelte elever å ha den historiske oversikten som vil være nødvendig. Derfor er det viktig at vi lærere lar elevene få tid til å gjøre slike oppgaver, selv om de nok er mer tidkrevende enn tradisjonell undervisning. Uten tvil er dette veien å gå dersom vi skal sikre oss at elevene skal få innsikt og danne seg refleksjoner om hvordan historie blir til, noe som faktisk er kompetansemål.
Helt enig og flott reflekter. Kjenner selv på kroppen hvor kjedelig historie kan være, men det hadde vært kjempe spennende å prøve dette "prosjektet" i en klasse. Jeg tror absolutt det vil gjøre elevene både motiverte å engasjerte i faget.
SvarSlettHar tenkt litt mer i dag... Diskuterte med kollega Frank. Tema var: Forskjellen mellom det tradisjonelle reprodusering av informasjon og dagens kompetansemål som legger vekt på refleksjon og innsikt. Når kompetansemålene er endret, må vi jo endre praksis. Hvordan skal elevene oppnå refleksjon og innsikt, dersom hovedvekten av undervisningen baserer seg på tradisjonell spørsmål/svar og oppgaveløsning?
SvarSlettSvært godt eksempel på hvordan læringsarbeid kan bli autentisk ved at elevene "trer inn i" historiern og blir en del av den - ved hjelp av IKT.
SvarSlettGodt fortalt og reflektert.